Det går an å kjøpe mango på markedet, men det koster og er ganske kjedelig. Bedre å ta en utflukt til et mangotre. Enkelt er det ikke for to uten trening. Høyt der oppe henger de og erter. Samle stein og styre dem mot de største og mest modne er en god metode. Eller slenge ei grein avgårde. Hardt. Men selv om musklene i armene har blitt mer modne etter mange turer med trillebår og spader med jord, er de ikke fininnstilt og passer ikke til blinkskyting.
Da er det kult med 3 syklister som kommer forbi og er ivrige til å hjelpe og blir ivrigere for å vise seg selv og oss hvor mange de kan få ned. Smilende, takkende, neste neiende står vi der og skjønner ikke hvor de tar det fra, så selvoppofrende at de nekter å ta med seg en eneste mango til seg selv.
Klatremetoden er annerledes. Deilig å klamre seg til bark og renske tærne med luft. La kroppsvekten bli greina sitt ansvar helt alene. Men plukke mango – nei, så enkelt er det ikke – vær sikker på at det på greina du valgte enten
- ikke er noen modne mangoer ,
- finnes et vepsebol slik at du ikke kommer til eller får mange stikk,
- du er altfor tung til at du kan krabbe bort til de mest modne mangoene.
Bedre å bli sittende og nyte vinden og peke: se der er en gul en, og der òg! Se! Der falt den! Å-åhh!
Etterpå samle sammen de som ikke ble splæsjet når de datt ned eller var prøvespist av fuglene. De modne kan vi dele med en gang og de som er på vei til å bli modne havner i mørket i pappesker.
Jeg vet ikke om favorittmangoen min er indisk mango, vannmango, mango manila, ananasmango, mango aima, eplemango, mango alcanfor, mango mamu eller mango aruela, men jeg vet at mangomultimillionær kan du ikke bli uten mangovenner som kaster, slenger, klatrer, rister, fanger, samler og bringer.
Mine mangovenner er mer verdt enn mange mangoer!
-Anne-